Med starten på det nye året, så vi tok bort den ferien ting, er det vanlig for mange å begynne å fokusere på rengjøring og organisering våre hjem. Bevisene er tydelig med hva som er i salg i butikkene - oppbevaringsbokser, etc.
Den årlige ritualet er liksom symbolsk og relatert til behov for å de-rotet hjernen vår slik at vi kan begynne på nytt. Jeg kan huske å måtte rense ut et skap før han studerte for en stor eksamen på høgskolen. Det var som da hjernen min hadde plass. Kanskje det betydde at jeg har OCD.
Uansett, januar for meg, sammen med mange av oss betyr rydde ut det siste - både bokstavelig og metaforisk, slik at vi kan gi rom for noe nytt og annerledes. Det handler om å slippe og la noe nytt i. Jeg føler slippe prosessen hver gang jeg resirkulere, doner, og kast noe, spesielt hvis jeg har holdt det i lang tid. Jeg har filer med avisutklipp fra New York Times datert 1991 (kanskje før!) .... Jeg har flyttet mye siden da, så det er rart å tenke hvor ofte og hvor lenge noe av dette papiret har reist ...
En av mine (slow) mål er å gå mer og mer papirløse .... Det er et ordtak som papir skal berøre våre hender bare en gang. Det bør da være enten forkastet (resirkulert) eller arkivert. Jeg føler oppdateres hver gang jeg ser en plass som jeg har de-rotete og gjenvunnet for produktiv bruk. Det er en enkel prestasjon jeg kan klappe meg selv på ryggen for.
De-rot og organisering legger til min følelse av balanse, enkelhet, og mer i tråd med åndelighet min.



























































Siste kommentarer